Bakgrunn
Pasienten er 58 år. Arbeider som lærer. Gift, med to voksne barn. Tidligere frisk. I 12-årsalderen hadde pasienten høyresidige hoftesmerter på grunn av Calvé-Legg-Perthes sykdom (CLP). Etter om lag seks måneder ble hoften bra, og pasienten hadde ingen plager før 50-årsalderen.
Etter dette har pasienten fått belastningssmerter ved gange, litt halting og stivhetsfølelse. Smertene er lokalisert i høyre hofteledd og mot lysken. Pasienten har litt smerter i hvile og moderate nattsmerter. Ibux og Paracet ved behov har hatt dårlig effekt de siste månedene. Pasienten har ikke vært hos fysioterapeut og har ikke tatt røntgen. Smertene er på det verste VAS 5. Det er verst ved start og bedres ved gange, men det siste halvåret er gangdistansen redusert til én kilometer.
Video av konsultasjonen
Anamnese
- Lege
Hva kan jeg hjelpe deg med?
- Pasient
Jeg har fått mer og mer vondt i høyre hofte. Det har kommet gradvis over flere år.
- Lege
Hvor kjenner du smerten best?
- Pasient
Mest foran i hofta, mot lysken.
- Lege
Har du hatt problemer med hofta tidligere?
- Pasient
Ja, da jeg var rundt 12 år fikk jeg beskjed om at jeg hadde Calvé-Legg-Perthes. Men etter et halvt års tid ble det bra, og jeg hadde egentlig ingen plager igjen før jeg var rundt 50.
- Lege
Hvordan har plagene utviklet seg etter det?
- Pasient
Først var det mest belastningssmerter når jeg gikk, og litt halting og stivhet. Nå er det tydeligere.
- Lege
Hvordan er smertene i hvile?
- Pasient
Litt smerter i hvile også. Og jeg har moderate smerter om natta.
- Lege
Hva er verst?
- Pasient
Det er verst når jeg starter å gå. Det blir litt bedre når jeg kommer i gang, men jeg har merket det siste halvåret at jeg ikke orker å gå så langt lenger.
- Lege
Hvor langt kan du gå nå?
- Pasient
Omtrent én kilometer.
- Lege
Har du prøvd behandling?
- Pasient
Jeg har brukt Ibux og Paracet ved behov. Det hjalp litt i starten, men har hatt dårlig effekt de siste månedene. Jeg har ikke vært hos fysioterapeut og ikke tatt røntgen.
- Lege
Hvor vondt er det på det verste?
- Pasient
Rundt fem av ti.
Standard undersøkelse
Gjennomfør standard undersøkelse:
- 1 Inspeksjon
- 2 Aktive bevegelser
- 3 Passive bevegelser
- 4 Isometriske bevegelser
- 5 Palpasjon
Tentativ diagnose
basert på anamnese og standardundersøkelse- Sekundær artrose etter Calvé-Legg-Perthes sykdom.
Undersøkelse
Spesialtester for å styrke eller svekke sannsynligheten for den tentative diagnosen.
-
1. Gangobservasjon
Lege
Jeg vil først se hvordan du går.
Pasient
Går med lett halting. Haltingen er tydelig nok til at den fanges opp ved klinisk observasjon.
Det er sånn det pleier å være når jeg går.
Funn
- Lett haltende gange.
-
2. Trendelenburgs test
Lege
Nå vil jeg at du står på høyre ben.
Pasient
Testen er positiv på høyre side. Bekkenet holder seg ikke stabilt når pasienten står på høyre ben.
Det kjennes ustøtt på den siden.
Funn
- Positiv Trendelenburgs test for høyre hofte.
-
3. Benlengdevurdering
Lege
Jeg vil sammenligne benlengden din.
Pasient
Gjenkjenner at høyre ben er kortere enn venstre og har prøvd innleggsåle.
Funn
- Høyre ben er tre centimeter kortere enn venstre.
-
4. Hoftefleksjon
Lege
Jeg vil undersøke bevegeligheten i hoften. Først bøyer vi den opp.
Pasient
Bevegelsen er tydelig redusert, med smerte i endepunktet og en hard stoppfølelse.
Det stopper opp der.
Det gjør vondt helt ytterst.
Funn
- Omtrent 50 prosent redusert fleksjon med hard endefølelse og smerte i endepunktet.
-
5. Innadrotasjon
Lege
Nå roterer jeg hoften innover.
Pasient
Klart redusert og smertefullt ytterst.
Ja, det er stramt og vondt der.
Funn
- Omtrent 50 prosent redusert innadrotasjon med hard endefølelse og smerte i endepunktet.
-
6. Abduksjon
Lege
Så tester vi bevegelse ut til siden.
Pasient
Tydelig redusert utslag med gjenkjennbar stivhet og smerte, ikke akutt skarp smerte.
Det går, men ikke så langt.
Det gjør vondt når du kommer helt ut.
Funn
- Omtrent 50 prosent redusert abduksjon med hard endefølelse og smerte i endepunktet.
Læringspunkter
- 1 Klassisk belastningsrelatert hoftesmerte lokalisert mot lysken.
- 2 Forskjellen mellom startvansker, noe bedring ved aktivitet og etter hvert redusert gangdistanse.
- 3 Strukturell hoftepatologi kan gi halting, Trendelenburgs tegn og benlengdeforskjell.
- 4 Fleksjon, innadrotasjon og abduksjon må testes systematisk.