Videodemonstrasjon
Inspeksjon
- Vurder pasienten mens hen går fram og tilbake på gulvet og mens hen står. Observer skrittlengde (leddutslag), hjulbeint/kalvbeint, muskelatrofi, inntåing/uttåing.
- Ta stilling til om det foreligger bekkenskjevhet, benlengdeforskjell eller haltende gange. Haltende gange skyldes ofte svikt i hofteleddets abduktormuskulatur. Ved svikt i m. gluteus medius kan man ved klinisk undersøkelse finne Trendelenburg-gange. Et slik gangmønster kan skyldes sykdomstilstander i hofteledd (Calvé-Legg-Perthes’ sykdom, hofteleddsdysplasi, epifysiolyse, skade og betennelse i festet for abduktormuskulatur, avulsjonsfraktur trochanter major, tendinopati), nerveskader som kan gi svikt i abduktormuskulatur (L5-radikulopati), skade n. gluteus superior, hofteleddsartrose, operasjoner som kan gi skade i abduktormuskulatur, hofteproteseoperasjon, margnagling for lårbensbrudd.
Benlengde
Måling av benlengde
- Benlengde måles fra spina iliaca anterior superior til mediale malleol
- Normalt 1-1,5 cm forskjell
Mekanisk og anatomisk akse
- Mekanisk akse: Linje fra hofteleddet til ankelleddet gjennom kneleddet
- Anatomisk akse: Linje mellom spissen av trochanter major og kneleddet
- Vinkel mellom mekanisk og anatomisk akse er 7°
- Femur må tippe 7° ut fra knærne for at den mekaniske aksen skal gå gjennom caput femoris
Vinkel mellom lårhals og lårben
Coxa vara
Collum diafyse vinkel < 120 ˚
Kan gi skjevstilling som svarer til beinstillingen hos kalvbeinte (Genu valgum)
Normal
Vinkel mellom lårhalsen og lårbensskaftet, collum diafyse vinkelen, er normalt 125-135°
Coxa valga
Collum diafyse vinkel >140 ˚
Kan gi skjevstilling som svarer til beinstillingen hos hjulbeinte (Genu varum)
Pasienten er hjulbeint
Genu varum
Tibiofemorale vinkel blir mindre (< 7˚), coxa valga kan være assosiert med genuvarum
Pasienten er kalvbeint
Genu valgum
Normalt har kneleddet en knekk på 5–10 grader, såkalt «fysiologisk valgus»
Tibiofemorale vinkel blir større (> 7˚), coxa vara kan være assosiert med genuvalgum
Normal anteversjonsvinkel
- Vinkelen lårhalsen danner til femurkondyl planet
- Femur hodet er normalt vendt 8-15 grader fremover
Hvordan måle anteversjonsvinkelen
Normal anteversjonsvinkel
- Undersøker anteversjonsvinkelen i mageleie
- Flektert kneledd
- Palperer at trokanter major er i plan med benken
Anteversjon medfører inntåing
Innoverrotert lårhals, femoral anteversjon
- Anteversjon vil medføre økt innadrotasjon av femur for å oppnå en optimal tilpasning mellom caput og acetabulum
- Patella vender for mye medialt
- Redusert utadrotasjon i hoftene fra 0-stilling
Retroversjon medfører utovertåing
Utoverrotert lårhals, femoral retroversjon
- Retroversjon vil medføre økt utadrotasjon av femur for å oppnå en optimal tilpasning mellom caput og acetabum
- Kan roteres betydelig mer ut enn inn fra 0-stillingen
- Oftest hos menn
Aktive bevegelser
- Vurder bevegelsesutslag, smerter og sideforskjell.
- Ta stilling til pasientens evne og vilje til å bevege hofteleddet i fleksjon og innadrotasjon → artrose?
Fleksjon
Ryggleie. Pasienten fører hofteleddet i maksimal fleksjon.
Ekstensjon
Mageleie. Pasienten fører hofteleddet i maksimal ekstensjon.
Abduksjon
Sideleie. Pasienten fører hofteleddet i maksimal abduksjon.
Adduksjon
Sideleie. Pasienten fører hofteleddet i maksimal adduksjon.
Innadrotasjon
Ryggleie. Flektert hofteledd. Pasienten fører hofteleddet i maksimal innadrotasjon.
Utadrotasjon
Ryggleie. Flektert hofteledd. Pasienten fører hofteleddet i maksimal utadrotasjon.
Passive bevegelser
- Vurder bevegelsesutslag, smerter og endefølelse.
- Ta stilling til om det foreligger et kapsulært bevegelsesmønster som → Artritt eller atrose?
Fleksjon 120° (90-150°)
Pasienten i ryggleie. Undersøkeren fører hofteleddet i maksimal passiv fleksjon. En hånd støtter bekkenet på motsatt side for å unngå rotasjon i bekkenet, som vil gi falsk økt fleksjon.
Ekstensjon 10° (0-35°)
Pasienten i mageleie. Undersøkeren tar tak distalt på pasientens lår og støtter den andre hånden mot hofteleddet baktil, slik at ekstensjonsbevegelsen bare skjer i hofteleddet.
Abduksjon 40° (15-55°)
Pasienten i ryggleie. Undersøkeren fører hofteleddet i full abduksjon med kneleddet hengende passivt utenfor benken. En hånd støtter bekkenet på motsatt side for å unngå sidebøy i bekkenet, som vil gi falsk økt abduksjon.
Adduksjon 30° (15-45°)
Pasienten i ryggleie. Undersøkeren fører underekstremiteten som skal undersøkes, langs benken i adduksjon og løfter samtidig med den andre hånden opp den andre underekstremiteten i passiv fleksjon.
Innadrotasjon 35° (20-50°)
Pasienten i mageleie. Flektert kneledd. Undersøkeren roterer begge hofteleddene innover.
Utadrotasjon 40° (10-50°)
Pasienten i mageleie. Flektert kneledd. Undersøkeren roterer begge hofteleddene utover.
Hofteleddets anatomi
Hofteartrose
Øvre lårbensbrudd
Innkilt fractura colli femoris, medial type
Dislokert fraktura colli femoris
Isometriske bevegelser
- Vurder om det foreligger kraftsvikt og smerter.
- Ta stilling til om det foreligger kraftsvikt i kombinasjon med smerter → tendinopati, muskelruptur og nerveaffeksjon.
Hofte fleksjon
M. iliopsoas
Hofte ekstensjon
M. gluteus maximus og M. adduktor magnus
M. gluteus maximus
M. adduktor magnus
Hofte abduksjon
M. gluteus medius og M. gluteus minimus
M. gluteus medius
M. gluteus minimus
M. tensor fascia lata
Hofte adduksjon
M.pectineus og M.gracilis
M. pectineus
M. gracilis
M. adduktor magnus og M.adduktor longus
M. adduktor magnus
M. adduktor longus
M.adductor brevis
Hofte innadrotasjon
M.gluteus medius og M.gluteus minimus
M. gluteus medius
M. gluteus minimus
M.adduktor magnus og M.adduktor longus
M. adduktor magnus
M. adduktor longus
M.adductor brevis og M.pectineus
M. adductor brevis
M. pectineus
M. iliopsoas
M.tensor fascia lata
Hofte utadrotasjon
M. gemellus superior
M. gemellus inferior
M. piriformis
M.obturatorius internus og M.obturatorius externus
M. obturatorius internus
M. obturatorius externus
M. quadratus femoris
Palpasjon
- Vurder lyskepuls og smerter over trokanter major.
- Ta stilling til svekket lyskepuls og smerter over trokanter → Aterosklerose? Trokanterbursitt?
Lyskepuls
Pasienten i ryggleie. Identifiser a. femoralis og vurder puls i begge lysker.
A. femoralis
A. femoralis finner du ved å trekke en linje fra spina iliaca anterior superior til symfysen. Palperer arterien på et punkt på linjen 1/3 av avstanden fra symfysen.
Trokanter major
Trokanter major er festet for mm. gluteus maximus, medius, minimus og m. tensor fascia lata og går like over trokanter major før den former traktus iliotibialis. Når muskelen er stram trykker den på underliggende trokanterbursa. Økt trykk på bursa fra en stram overliggende muskel kan føre til bursitt. M. gluteus medius hindrer adduksjon i hoften og er bekkenets hovedstabilisator.
Pasienten i sideleie. Palper trokanterbursa på toppen av trokanter major. Identifiser så toppen av trokanter major og palper festet for mm. gluteus medius et minimus. Smerter som sitter lateralt i hofteleddet kan på denne måten reproduseres ved palpasjon over trokanterområdet og ved bruk av FABER test.
M. gluteus medius
M. gluteus medius med feste på trokanter major. Degenerative forandringer i senefestet kan føre til muskelatrofi og svakhet. Dette kan føre til et ustabilt bekken.
Smerteområde ved tendinopati i m. gluteus medius
Trokantertendinopati/bursitt
Årsaken til tendinopati i m. gluteus medius er degenerative forandringer med små partielle rupturer i senen i festet på toppen av trokanter. Medfører atrofi i muskelen med påfølgende bekkeninstabilitet.
Trokanterbursitt antar man er en konsekvens av tendinopatien og skyldes økt kompresjon fra tensor fascia lata over bursaen i et instabilt bekken.
Vurdering av klinikk basert på funksjonsundersøkelse
Den vanligste tilstanden hos middelaldrende og eldre mennesker er hofteartrose. Diagnosen er ofte klar ut fra anamnesen, startsmerter og haltende gange. Ved den kliniske undersøkelsen av hofteartrose finner man ofte et kapsulært bevegelsesmønster med redusert fleksjon og innadrotasjon i den tidlige fasen av artroseutviklingen, av og til er det kliniske mønsteret tilstede før det er mulig å se artroseforandringer på skjelettrøntgen.
Dersom det foreligger et ikke-kapsulært bevegelsesmønster må man tenke på proteseløsning eller bursitt. Bursitt i hofteregionen kan være lokalisert over trokanter. Du vil da kunne fremprovosere smerter ved passiv abduksjon og ved palpasjon over trokanter major. I noen tilfeller kan bursitten være lokalisert under psoasmuskelen på collum chirugicum. Du vil da kunne finne smerter i lysken ved passiv fleksjon i hofteleddet i kombinasjon med passiv adduksjon. I noen tilfeller kan det foreligge en såkalt gluteal bursitt, oftest lokalisert i sjiktet mellom m gluteus minimus og medius. Diagnosen kan ofte være vanskelig å stille, pasientene angir ofte smerter over glutealområdet ved passiv fleksjon i hofteleddet. I tillegg vil pasientene kunne oppleve smerteprovokasjon ved isometrisk innadrotasjon og/eller ved isometrisk utadrotasjon i hofteleddet sannsynligvis pga kompresjon av bursa mellom muskelbukene. Ved palpasjon kan det være vanskelig å skille mellom en gluteal bursitt og en myalgi i m gluteus medius, den siste tilstanden er en svært vanlig tilstand som kan gi smerter i hofteregionen lateralt.
Ved undersøkelse av isometrisk fleksjon i hofteleddet kan det hos yngre personer med anamnese på aktivitetsutløst hofte/lyskesmerter utløses smerte som tegn på at det kan foreligge en psoastendinopati. Ved smerter i lyske inn mot symfysen kan man mistenke at det kan foreligge en betennelse i festet for m adduktor longus, pasienter med denne problemstillingen vil ofte responderer med smerter på isometrisk adduksjon i hofteleddet.
Femuroacetabular impingment (FAI) gir ofte aktivitetsrelatert lyskesmerte og stivhet i hofteleddet. Ved klinisk undersøkelse foreligger ofte en positiv impingement test og positiv FABER test. Det samtidig foreligge en mulig degenerativt betinget labrumaffeksjon og det er langtidssrisiko for artroseutvikling i hofteleddet.
Piriformissyndrom gir ofte gluteal smerte med utstråling, forverring ved sitting og positiv provokasjonstest.
Sluttkompetanse
- Gjøre relevant klinisk undersøkelse på en kyndig og skånsom måte
- Tolke kliniske funn og kunne sette opp tentative diagnoser
- Foreslå henvisning og behandling
Sist oppdatert 05.10.2026