Legg/ankel/fot

Videodemonstrasjon

Inspeksjon

Vurder pasienten stående og gående. Vurder fotens lengdebue og se om det er tilstrekkelig åpning fra calcaneus til hodet på 1. metatars (hulfot eller plattfot). Vurder tverrbuen ved å se om MTP-leddene på 2. og 3. stråle er mer avflatet enn 4.stråle. Vurder inntåing eller uttåing. Normalt 12-18° uttåing. Inntåing skyldes oftest økt anterversjon i hofteleddet. Vurder vinkelen mellom akillessenen og midten på calcaneus, normalt 0-4° valgus. Økt valgus (calcaneovalgus) samsvarer med redusert lengdebue i foten.
Ta stilling til gangmønster, feilstillinger, akseavvik, smerter ved belastning. Sjekk lengdebue og vurder om det foreligger plattfot (pes planus) eller hulfot (pes cavus). Sjekk tverrbuen og vurder om det foreligger tverrplattfot (transversus planus). Ta stilling til om det foreligger inntåing eller uttåing som tegn på rotasjonsavvik i hofteleddet. Normalt er det 12-18° uttåing. Ta stilling til akillessenevinkelen som normalt skal være mellom 0-4° valgus. Ta stilling til om det foreligger kliniske tegn til hallux valgus med valgusvinkel >15°.

Ankel og fot anatomi, 26 ben 33 ledd

Fotroten: Leddet mellom tibia og talus tillater fleksjon og ekstensjon, leddet mellom talus og calcaneus tillater inversjon og eversjon. Talus er fortil forbundet med naviculare ved et kuleledd, som kan føles på innsiden av foten, like over fothvelvingen. På utsiden, foran calcaneus, ligger cuboideum. På innsiden av dette, foran naviculare, ligger de tre cuneiformia. De er av betydning for fotens tverrhvelving. På grunn av fotrotsknoklenes stramme leddbåndforbindelser blir bevegelsene mellom dem små.
Mellomfoten: Fem metatarsalia. De tre innerste har leddforbindelse med hver sin cuneiforme. De to ytterste har leddforbindelse med cuboideum. Også disse leddene er forholdsvis stramme og lite bevegelige.
Tærne: Tærne har tre falanger (grunn-. midt-, og ytterfalang), bortsett fra stortåen, som bare har to. På undersiden av stortåens grunnledd finner vi to ertstore seneben (ossa sesamoidea).
Fotbuen: Fotskjelettets tverrhvelving opprettholdes av muskler og stramme bånd mellom fotrotsknoklene og mellomfotsknoklene. Fotens lengdehveldving holdes oppe av muskulatur og kraftige bånd som er spent ut mellom calcaneus og mellomfoten.

Ankel og fot anatomi

Hallux valgus

Smerter på medialsiden av caput første metatars
Normal valgusvinkel er 0-15° i 1. MTP-ledd
Høy valgusvinkel, hevelse over leddet (Bunion) og eksotose er viktige kliniske funn
Nærmere diagnose med røntgen for å vurdere grad av artrose og feilstilling

Medialt

Vurder fotens lengdebue og se om det er tilstrekkelig åpning fra calcaneus til hodet på 1. metatars. Dersom det er lite åpning langs fotbuen medialt foreligger det en plattfot. Dersom det er stor åpning langs fotbuen medialt kan det foreligge en hulfot.

Forfra

Vurder tverrbuen ved å se om metatarsofalangealleddene på 2. og 3. tå er mer avflatet enn på 4. tå. Ved nedsunken tverrbue foreligger det en tverrplattfot.

Vurder om det foreligger inntåing eller uttåing. Normalt er det 12 – 18° uttåing.

Bakfra

Vurder vinkelen mellom akillessenen og midten på calcaneus, normalt er det 0 – 4° valgus. Økt valgus (calcaneovalgus) samsvarer ofte med redusert lengdebue i foten (plattfot).

Aktive bevegelser

Vurder å teste bevegelsene sittende, sørg for god støtte slik at bevegelsen isoleres til ankelleddet. Registrer bevegelsesutslag og smerte. Dette gir et første inntrykk av om problemet sitter i ankelleddet, muskulaturen eller er referert fra fot, legg eller kne.
Ta stilling til om reduserte bevegelsesutslag i ankelleddet skyldes muskulære forhold (stram akillessene eller hamstringsmuskulatur), følgetilstand etter ankelforstuing (kapsulær stramhet), ligamentskade eller artrose.

Plantarfleksjon

Be pasienten plantarflektere i ankelen.

Dorsalfleksjon

Be pasienten dorsalflektere i ankelen.

Inversjon

Be pasienten invertere ankel/forfot.

Eversjon

Be pasienten evertere ankel/forfot.

Passive bevegelser

Vurder å stabilisere tibia og fibula slik at bevegelsen isoleres til ankelleddet. Registrere bevegelsesutslag, smerte, endefølelse og asymmetri. Vurder å teste i ryggleie med kneet lett flektert ved dorsalfleksjon for å redusere stramhet i gastrocnemius. Vurder å tolke funnene i lys av tidligere traumer, fotstilling (plattfot/hulfot), og symptomer ved gange og belastning. Redusert dorsalfleksjon i ankelen er assosiert med økt risiko for overbelastningsskader og endret bevegelsesmønster i hele underekstremiteten .
Ta stilling til endefølelsen i bevegelsesutslaget. Normal endefølelse er myk og elastisk. Ta stilling til om passiv bevegelse utløser smerter fortil i ankeleddet (kapsulær irritasjon), baktil (akilletendinopati), lateralt (ligamentum talofibulare anterior) eller medialt (ligamentum deltoideum, tibialis posterior). Ta stilling til om det foreligger smerter ved dorsalfleksjon i stortå (hallux rigidus, artrose,kapsulitt). Stortåens dorsalfleksjon er essensiell for avviklingsfasen i gange. Redusert bevegelse kan gi endret gang avviklingsmønster, forfotssmerter og kompensatoriske plager i ankel og legg.

Dorsalfleksjon 5–40°

Pasienten på rygg med lett fleksjon i kneleddet. Undersøkeren holder en hånd baktil distalt på leggen og fører ankelleddet i dorsalfleksjon med den andre hånden.

Plantarfleksjon 10–55°

Pasienten på rygg. Undersøkeren tar tak i pasientens hæl med den ene hånden og plantarflekterer i ankelleddet med den andre hånden.

Eversjon 15–50°

Pasienten på rygg. Undersøkeren stabiliserer ankelleddet lateralt og fører ankel og forfot med den andre hånden i eversjon.

Inversjon 15–50°

Pasienten på rygg. Undersøkeren stabiliserer ankelleddet medialt og fører ankel og forfot med den andre hånden i inversjon.

Passive bevegelsesutslag ankel

Asbjørn Roaas & Gunnar B. J. Andersson (1982) Normal Range of Motion
of the Hip, Knee and Ankle Joints in Male Subjects, 30–40 Years of Age, Acta Orthopaedica Scandinavica, 53:2, 205-208

Stortå fleksjon

Pasienten på rygg. Undersøkeren fører stortåen i plantarfleksjon.

Stortå ekstensjon

Pasienten på rygg. Undersøkeren fører stortåen i dorsalfleksjon.

Tå fleksjon

Undersøkeren fører en av de mindre tærne i fleksjon.

Pasienten på rygg. Undersøkeren fører 2. tå i fleksjon. Gjentas for 3.–5. tå.

Tå ekstensjon

Pasienten på rygg. Undersøkeren fører 2. tå i ekstensjon. Gjentas for 3.–5. tå.

Isometriske bevegelser

Vurder å teste i midtre leddposisjon, slik at kapsel og ligamenter ikke strekkes unødvendig og ikke forstyrrer vurderingen av muskelkraft. Dette er i tråd med prinsippene for isometrisk testing, der målet er å belaste kontraktile strukturer uten å provosere inert vev. Midtre posisjon minimerer strekk på kapsel og ligamenter, slik at smerte og krafttap kan tilskrives muskel/sene og ikke inert vev. Dette øker testens spesifisitet for kontraktile strukturer .Stabilisere leggen godt slik at bevegelsen isoleres til riktig muskelgruppe. Registrere smerte, kraft, asymmetri og kvalitet på kontraksjonen.
Ta stilling til kraft og smerter ved dorsalfleksjon (tibialis anterior tendinopati), plantarfleksjon (akillestendinopati), inversjon (tibialis posterior tendinopati), eversjon (peroneus tendinopati).

Dorsalfleksjon

Pasienten på rygg. Undersøkeren stabiliserer leggen med en hånd og ber pasienten føre ankelen i dorsalfleksjon mot undersøkerens motstand. Isometrisk dorsalfleksjon av ankelen innebærer også en inversjonsbevegelse.

Dorsalfleksjon

Pasienten i ryggleie. Undersøkeren stabiliserer leggen med en hånd og ber pasienten føre ankelen i dorsalfleksjon mot undersøkerens motstand. Isometrisk dorsalfleksjon av ankelen innebærer også en inversjonsbevegelse.