Videodemonstrasjon
Inspeksjon
- Vurder pasienten bakfra, forfra og fra siden for å få et helhetlig bilde av nakke‑ og hodeholdning. Vurder om det foreligger holdningsavvik, muskelatrofi og asymmetri. Det kan være vanskelig å ta stilling til hva som regnes som normal kroppsholdning og hvilke avvik som kan være klinisk relevante. En dårlig kroppsholdning kan innebærer fremskutt hode, protraherte skuldre, redusert eller økt cervikal lordose, økt torakal kyfose, utrettet lumbal lordose og bekkentilt bakover. En slik kroppsholdning kan gi økt muskulær spenning og reduserte bevegelsesutslag, og slik i noen tilfeller disponere for smerter i kjeveledd, nakke, skuldre og korsrygg.
- Ta stilling til om det foreligger kliniske tegn til dårlig kroppsholdning. Holdningsavvik må alltid vurderes i sammenheng med funksjon, smerte og muskulær status. Om den cervikale lordosen øker eller minker, avgjøres av et samspill mellom hodeposisjon, muskelbalanse, thorakal holdning, bekkenstilling og nevromuskulær kontroll. Ved økt lordose kan man finne økt spenning i de suboccipitale musklene, i m. levator scapulae og i øvre del av m. trapezius og svakhet i de dype nakkefleksorene ( m. longus colli/capitis). Ved redusert lordose ofte økt spenning i m. sternocleidomastoideus og i infrahyoid muskulatur og svakhet i de dype nakkekstensorer (lokale stabilisatorer som mm. multifidi cervicis, mm. semispinalis cervicis og de suboccipitale musklene mm. rectus capitis posterior major/minor og mm. obliquus capitis superior/inferior.
Bakfra
Ved inspeksjon bakfra noterer man om pasienten står med hodet rotert eller med sidebøy.
Forfra
Ved inspeksjon forfra ser man på hodets orientering i forhold til kroppsaksen og skuldrene.
Topografisk anatomi
- C7 Akromion
- Th3 Spina scapulae
- TH7 Angulus inferior
Ta stilling til de anatomiske landemerkene som hjelper til med å identifisere processus spinosi C7, Th3 og Th7.
En rett linje fra akromion mot columna treffer nivå C7. En rett linje fra spina scapula mot columna treffer nivå Th3. En rett linje fra angulus scapula inferior mot columna treffer nivå Th7.
Side
Ved inspeksjon i sideplan ser man etter den cervikale lordosen og om pasienten står med fremskutt hodestilling. Fremoverskutt hode (forward head posture) kan i øvre cervicalcolumna (C0–C2) gi økt lordose (ekstensjon) og i nedre cervicalcolumna (C3–C7) redusert cervikal lordose (rettstilling). Totalt kan nakkekurven se utflatet ut. Når inspeksjon viser fremoverskutt hodeholdning med utflatet nedre cervikal lordose og kompensatorisk økt øvre cervical ekstensjon, er dette forenlig med overaktiv musculus sternocleidomastoideus og infrahyoid muskulatur samt nedsatt dyp posterior nakkestabilitet.
Kroppsholdning
- Fremskutt hodestilling
- Økt eller redusert cervikal lordose
- Økt thorakal kyfose
- Bekkentilt bakover
Sett fra siden vil denne kroppsholdningen preges av økt thorakal kyfose, anterior stilling av skulderbuen, protraherte skuldre (skuldre frem og opp), økt fleksjon av den cervicothorakale overgangen, utrettet eller i noen tilfeller økt cervikal lordose og økt ekstensjon av occiput på atlas. Hodets tyngdepunkt forskyves da fremover, som igjen medfører at nakkemusklene, spesielt suboccipitalmuskulaturen, må jobbe med konstant spenning (E H Julsvoll (red,) Temporomandibulær dysfunksjon. Teori, undersøkelse, behandling. Cappelen Damm Akademisk 2018).
Aktive bevegelser
- Vurder om det foreligger normale bevegelsesutslag og om aktive bevegelser utløser smerter.
- Ta stilling til om det foreligger symmetrisk redusert bevegelighet med smerter i endepunkt av bevegelsesutslagene → tegn på spondylose. Ved kun redusert bevegelighet i en retning med stråling til arm → tegn på nerverotaffeksjon.
Ekstensjon
Ved maksimal ekstensjon ligger nese og panne nær horisontalplanet.
Fleksjon
Ved maksimal fleksjon går det maksimalt to fingerbredder mellom hake og bryst.
Rotasjon
Ved maksimal rotasjon skal nesen peke over skulder.
Sidebøy
Noter hvor langt ned øret kommer mot skulder. Pass på at pasienten ikke løfter skulder opp, slik at det blir falsk stor sidebøy.
Aktiv elevasjon skulderbue
Symmetrisk løft av begge skulderbuer
Aktiv bevegelse av hode og nakke
- Sum av bevegelighet i leddene mellom skallebasis-atlas (C0-C1, Ja ledd), atlas-axis (C1-C2, Nei ledd) og nedre del av nakken (C2-C7) som er avhengig av
- Grad av fleksibilitet i intervertebralskivene
- Grad av slitasje i intervertebralleddene
- Grad av fleksibilitet i ligamenter og leddkapsler
Passive bevegelser
- Vurder i stående eller sittende stilling smerter, bevegelsesutslag og endefølelse. Stabilisere pasientens skuldre slik at bevegelsen blir ren cervical bevegelse.
- Ta stilling til om det foreligger normal elastisk endefølelse. Ved passiv bevegelse tester man ikke‑kontraktilt vev som leddkapsel, ligamenter og fasettledd. Viktig å skille mellom muskulær smerte (aktiv bevegelse/isometrisk) og leddrelatert smerte (passiv bevegelse). Ved redusert bevegelighet og smerter i endepunkt av bevegelsesutslagene → tegn på spondylose. Ved redusert bevegelighet og smerter i en retning → tegn på radikulopati.
Ekstensjon 85°
Undersøker griper hodet over tinningene med begge hender; albuer støttes på skulderbue; før hodet i full ekstensjon.Smerte i endepunkt kan tyde på spondylose. Stråling til i arm kan tyde på radikulopati.
Fleksjon 45-50°
Før nakken rolig i passiv fleksjon uten å presse. Vurder bevegelsesutslag og smerter. Avbryt ved strømlignende fornemmelser nedover ryggen eller ut i armer eller ben; dette kan være Lhermittes fenomen og tyde på ryggmargsaffeksjon. Utstrålende armsmerter kan tyde på nerverotaffeksjon.
Rotasjon 80°
Stabiliser skulderbuen med albuen; før nakken i full rotasjon. Asymmetrisk bevegelsesutslag kan peke mot fasettleddirritasjon/skiveprolaps. Stråling til i arm kan tyde på radikulopati.
Sidebøy 40°
Stabiliser skulder; hånd på siden av hodet; før i passiv sidebøy. Smerte og asymmetri kan peke mot fasettleddsartrose eller myalgi. Stråling til i arm kan tyde på radikulopati.
Degenerativ nakke, Cervical Spondylose
Nakke, skjelett
Vekten av hodet (5 kg) og halsmuskulaturens kontraksjonskraft fordeles på artt. atlantooccipitales, overføres til artt. atlantoaxiales og derfra til mellomvirvelskiven C2-C3.
C7 kalles vertebra prominens. Arteria vertebralis avgår fra a subclavia og går så igjennom tverrtaggene fra C6 til C1.
Cervikal virvel C3-C7, uncovertebralledd og fasettledd
Alare ligamenter
Isometriske bevegelser
- Vurder muskelstyrken ved isometriske kontraksjoner mot motstand.
- Ta stilling til om muskelstyrken er normal eller nedsatt → nevrogen skade.
Fleksjon (C1-C2)
Nakke fleksjon, overfladiske muskler
M. scalenus anterior
M.sternocleidomastoideus
Nakke fleksjon, dype muskler
M.longus capitis og M.longus colli
M. longus capitis
M. longus colli
Ekstensjon (C1-C2)
Nakke ekstensjon, overfladiske muskler
M. trapezius
M. levator scapulae
M. spenius capitis et cervicis
M.longissimus capitis og M.longissimus cervicis
M. longissimus capitis
M. longissimus cervicis
M. spinalis capitis og M. spinalis cervicis
M. spinalis capitis
M. spinalis cervicis
M.iliocostalis cervicis
Mm.suboccipitales og M.semispinalis capitis et cervicis
Mm.suboccipitales
M.semispinalis capitis et cervicis
Rotasjon (C1-C2)
Nakke rotasjon, overfladiske muskler
M. sternocleidomastoideus
M. trapezius
M.spenius capitis et cervicis og M.longissimus capitis et cervicis
M. spenius capitis et cervicis
M. longissimus capitis et cervicis
M.scalenus anterior og M.levator scapula
M. scalenus anterior
M. levator scapula
M.iliocostalis cervicis
Nakke rotasjon, dype muskler
M. semispinalis capitis et cervicis
Mm. suboccipitales
Sidebøy (C3)
Nakke sidebøy, overfladiske muskler
M. trapezius
M. sternocleidomastoideus
M.spenius capitis et cervicis og M.longissimus capitis et cervicis
M. spenius capitis et cervicis
M. longissimus capitis et cervicis
M.scalenus medius og M.levator scapula
M. scalenus medius
M. levator scapula
M.iliocostalis cervicis
Nakke sidebøy, dype muskler
M. semispinalis capitis et cervicis
Mm. suboccipitales
Elevasjon skulderbue (C4)
Elevasjon skulderbue, muskler
M. trapezius
M. levator scapula
M. rhomboideus minor et major
Nakke, stabilitet
- Ledd og ligamenter står for om lag 20% av den mekaniske stabiliteten i nakken
- Ledd og ligamenter har størst betydning for stabiliteten i ytterpunktene av bevegelsesutslagene
- Muskulatur rundt nakken sørger for 80% av den mekaniske stabiliteten
- Muskulaturen har størst betydning som stabilisator når nakken er i nøytral stilling og ved små bevegelsesutslag
Nakke, innervasjon
Motorisk innervasjon fra 11. hjernenerve
N.accessorius (11. hjernenerve)
Motorisk innervasjon fra n.suboccipitalis
Motorisk innervasjon fra n.dorsalis scapula
Funksjon, dype nakkemuskler
- Viktig for balanse
- Afferent informasjon om hodets posisjon fra de cervikale musklene sendes til vestibulariskjernene hvor de konvergerer med informasjon om hodets bevegelse fra balansesystemet og øynene. Viktig for å holde en oppreist holdning når hodet vendes til siden, samt hånd-øye koordinasjon
- Viktig for øyebevegelser
- Afferent informasjon sendes fra muskler, ligamenter og fasettledd i øvre del av cervikalcolumna til vestibulariskjernene og derfra til musklene som styrer øynenes bevegelser
- Den cervico-okulare refleksen stabiliserer øynene som en respons på bevegelser av hodet i forhold til kroppen
- Smerter og dysfunksjon i nakkemusklene
- Kan forårsake hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelse og svekke balansen
- Andre viktige funksjoner for de dype nakkemusklene
- Opprettholde den craniocervikale lordosen
- Besørge ekstensjonsbevegelsen i C0-C1 leddet
Palpasjon
- Vurder om det foreligger lokaliserte smerter i muskulatur. Palpere systematisk og vurder spenninger og smerter i mm. suboccipitales, m. trapezius, m. levator scapulae og m. sternocleidomastoideus. Palpasjon er uspesifikk og lite reproduserbar. Den brukes ikke for å stille diagnose alene, men for å identifisere smerteområder, avdekke muskulær dysfunksjon og skille mellom lokal og generalisert smerte.
- Ta stilling til om det foreligger triggerpunkter i muskulatur og om palpasjon utløser refererte smerter til hode eller ut i arm. Prøv å komme fram til en integrert klinisk tolkning. Lokal smerte + triggerpunkter → nakkemyalgi / myofascielt smertesyndrom. Generaliserte smerter + ømhet i flere regioner → vurder fibromyalgi. Smerteutstråling til hode → vurder cervikogen hodepine eller m. sternocleidomastoideus‑triggerpunkter. Smerte bak øyet/bakhodet → vurder occipitalisnevralgi.
m.trapezius
Palper langs lateralsiden av nakken. Øvre del av muskelen har ofte triggerpunkter som kan gi utstråling opp i hodet og frem mot pannen. Palper også festet langs spina scapula. Midtre og nedre del av muskelen palperes mellom skulderbladene.
m.levator scapulae
Palper fra angulus superior scapulae og inn mot cervikalcolumna. Muskelen har ofte triggerpunkter som kan gi refererte smerter til hode og arm.
Mm.suboccipitalis
Nakkerosetten består av fire små muskler i øvre og nedre nakkeledd, som er dekket av m. semispinalis capitis. De er vanskelige å palpere nøyaktig, men kan ofte gi spenninger i øvre del av nakken.
m.sternocleidomastoideus
Palpasjon av muskelbuken kan avsløre triggerpunkter. Pasienten kan under palpasjon i tillegg til lokale og refererte smerter også få autonome reaksjoner i form av svimmelhet, svette og øresus.
Symptomer ved fibromyalgi og nakkemyalgi
| Symptom/Funn | Fibromyalgi | Nakkemyalgi |
|---|---|---|
| Lokalisasjon smerter | Ofte flere regioner samtidig | Lokalisert, hyppigst nakkerosetten |
| Smerteutstråling | Nei, men vandring av smerter på ulike steder i kroppen | Kan være smerteutstråling til hodet |
| Triggerpunkter | Vanligvis ikke | Vanligvis ikke |
| Ømhet muskulatur | Ja, men ofte i kombinasjon med magesmerter og hodepine | Ja, i muskulatur |
Tortikollis
- Muskulære spenninger og forkortning av m. sternocleidomastoideus
- Spontant oppstått. Forbigående, bedring uten behandling etter 2-3 dager
- Cervical dystoni (debut 30-45 års alder) gir langvarig muskelspasme og ofte rykninger
Vurdering av klinikk basert på standard undersøkelse
Dersom du finner at aktive og passive nakkebevegelser er positive (smertefull), sjekk om bevegelsesutslagene i nakken er redusert. Dersom bevegelsesutslagene er redusert sjekk så om reduksjonen i bevegelsesutslagene er symmetrisk redusert eller bare redusert i en retning.
Dersom bevegelsesutslagene er symmetrisk redusert med en hard endefølelse i enden av bevegelsutslagene og med lite eller kun moderate smerter kan det tyde på artrose i nakken. Dersom du registrerer sterke smerter i endepunkt av bevegelsesutslaget kan det tyde på revmatisk sykdom (for eksempel Bechterev sykdom), ved traume i anamnesen må man alltid tenke på fraktur.
Dersom du ved undersøkelsen finner asymmetrisk redusert bevegelsesutslag (alternativt kan du finne normalt bevegelsesutslag men med smerter i endepunkt av bevegelsesutslaget) med smerter i en bevegelsesretning må du tenke på at det kan foreligge skiveprolaps. Mistanken styrkes dersom undersøkelsen også medfører tendens til strålesmerter ut i armen. Ved klinisk mistanke om cervikal skivelidelse må du gå videre med nevrologisk undersøkelse (kraft, sensibilitet, reflekser) for å avklare grad av nevrologiske utfall og komme fram til en tentativ diagnose vedrørende hvilken nerverot som er affisert. Dette danner grunnlaget for å avgjøre hvordan pasienten skal følges opp videre og gir et godt grunnlag for å beskrive tilstanden både i røntgenhenvisning (MR) og i henvisning til nevrokirurg dersom du vurderer det slik at pasienten skal vurderes for operasjon.
Et asymmetrisk bevegelsesmønster i nakken kan også tyde på slitasje i fasettledd, smertene vil da være lokalisert i nakken uten tendens til utstråling slik som ved prolaps.
Dersom du ved undersøkelsen finner normale utslag ved aktiv og passive bevegelser, men pasienten angir smerter ved strekk i endepunkt av bevegelsesutslaget kan dette være et varseltegn og man skal da være ekstra oppmerksom på om det kan foreligge underliggende alvorlig sykdom, som for eksempel cervikal metastase.
Dersom du ved undersøkelse finner at aktive og isometriske tester i nakken er positive må du vurdere om du ved den isometriske undersøkelsen kun påviser smerter eller om det foreligger både smerter og nedsatt kraft. I det siste tilfelle med både smerter og nedsatt kraft må man tenke på om det kan foreligge en alvorlig underliggende sykdom, for eksempel cervikal metastase.
Dersom du ved den isometriske undersøkelsen påviser nedsatt kraft uten smerter må man tenke på cervikal rotaffeksjon på nivå C2-4, dette er et meget sjeldent funn.
Dersom du bare finner smerter ved aktive og isometriske undersøkelser kan det peke i retning av myalgi, du vil da han stor nytte av palpasjon av de muskulære strukturene i nakken for å kunne lokalisere utgangspunktet for smertene.
Dersom du ved nakkeundersøkelsen ikke klarer å reprodusere pasientens plager gjennom den kliniske undersøkelsen må du tenke på om det kan foreligge et «Thoracic Outlet Syndrom» (TOS), særlig dersom pasienten klager over parestesier ut i armen på tross av negativ undersøkelse med tanke på skiveprolaps i nakken. Du må da gjøre relevant TOS-tester for å se om du kan komme nærmere et svar på pasientens plager.
Sluttkompetanse
- Gjøre relevant klinisk undersøkelse på en kyndig og skånsom måte
- Tolke kliniske funn og kunne sette opp tentative diagnoser
- Foreslå henvisning og behandling
Sist oppdatert 05.10.2026