Hånd

• Vurder om det foreligger leddhevelse, og i hvilke ledd. Vanlige årsaker til hevelse i håndledd → artritt eller distorsjon, MCP → synovitt og i PIP/DIP → artrose (Bouchards og Heberdenske knuter). Vurder om det foreligger kontrakturer (Dupuytren), atrofi (tenarmuskulatur→ kompresjon n. medianus), ganglion eller feilstillinger pga tidligere eller aktuell bruddskade.
• Ta stilling til om det foreligger patologiske forandringer i hånden ved å gjennomføre en systematisk inspeksjon av håndens fire sider. Hånden inspiseres dorsalt, volart, ulnart og radialt. Se etter leddhevelse, kontraktur, muskelatrofi, ganglion og feilstilling.

• Vurder pasientens evne og vilje til å bevege fingre og hånd og om bevegelsesutslagene er normale, reduserte eller asymmetriske. Noter om smerte oppstår i start, midt eller endepunkt av bevegelsen – viktig for å skille mellom sene-, ledd- og kapselpatologi.
• Ta stilling til om bevegelsesmønsteret peker mot fleksorseneskade → manglende aktiv fleksjon i PIP/DIP eller tommelens IP, ekstensorseneskade → manglende aktiv ekstensjon i DIP/MCP, triggerfinger → låsning ved ekstensjon fra flektert stilling, malletfinger → manglende aktiv ekstensjon i DIP. Ta også stilling til om tommelens funksjon (opposisjon, pinsettgrep) er svekket (medianusaffeksjon), og om smerte ved aktiv bevegelse samsvarer med funn fra inspeksjon og palpasjon.

• MCP-ledd: Articulatio metacarpophalangea
• PIP-ledd: Articulatio interphalangea proximalis
  DIP-ledd: Articulatio interphalangea distalis
• IP-ledd generelt: Articulatio interphalangea

• Vurder om passiv bevegelse er smertefull, redusert eller har unormal endefølelse. Vurder om funnene peker mot artritt → hevelse, redusert utslag, smertefull endefølelse, ligamentskade → økt sideinstabilitet, manglende endepunkt i bevegelsesutslaget, CMC‑1 artrose → smerter ved passiv ekstensjon + adduksjon av tommel, krepitasjon, Skier’s thumb → instabilitet i ulnare kollateralligament (UCL) i tommelens MCP eller om det foreligger en de Quervain tenosynovitt→ smerter over processus styloideus radii ved passiv ulnar deviasjon i håndleddet.
• Ta stilling til om smerte ved passiv bevegelse samsvarer med inspeksjonsfunn (hevelse, ganglion, kontraktur) og funn ved aktiv bevegelse.Ta stilling til om tommelens bevegelser (abduksjon/adduksjon) er smertefulle eller ustabile, noe som kan peke mot CMC‑1 artrose eller UCL‑ruptur.

• Ekstensjon tommel 65°
• Carpometacarpal, 15°
• Metacarpophalangeal, 50°
• Interphalangial, 90°

Fleksjon MCP tommel. Hold håndleddet i nøytral stilling, og stabiliser håndleddet ulnart. Før tommelens MCP-ledd i full fleksjon.

Abduksjon tommel 60°

Palmar abduksjon (vinkelrett ut fra håndflaten). Normalt bevegelsesutslag 0–60°

Abduksjon tommel. Hold håndleddet i nøytral stilling, og stabiliser håndleddet ulnart. Abduser tommelen i MCP-leddet.

Adduksjon tommel til 0°

Tilbakeføring av tommelen inn mot håndflaten/pekefingerens plan. Normalt bevegelsesutslag er tilbake til 0°

Adduksjon tommel. Hold håndleddet i nøytral stilling, og stabiliser håndleddet ulnart. Adduser tommelen i MCP-leddet.

• Vurder styrke i håndledd (ekstensjon, fleksjon), håndgrep, pinsettgrep, opposisjonsgrep, fingersprik (abduksjon), fingersamling (adduksjon), tommel (ekstensjon, fleksjon, abduksjon) , lillefinger (ekstensjon, fleksjon, abduksjon) og finger (ekstensjon, fleksjon) i MCP, PIP og DIP.
• Ta stilling til muskelfunksjon og differensier mellom de ulike muskelgruppene.

• Vurder om det foreligger leddhevelse og smerte i håndledd, MCP-, PIP- og DIP-ledd → mulige diagnoser er artritt, synovitt, artrose.
• Ta stilling til om palpasjon for smerter og hevelse i ledd og benstrukturer styrker eller svekker funn fra inspeksjon, aktiv, passiv og isometrisk bevegelse.

Du må først danne deg et inntrykk av om bevegelsesutslaget i håndleddet er nedsatt eller normal. Dersom bevegelsesutslaget er redusert må du bestemme deg for om det foreligger et kapsulært mønster (like mye redusert fleksjon som ekstensjon), det kan da foreligge en traumatisk artritt i håndleddet, begynnende artrose eller revmatoid artritt ut fra de opplysningene du får i anamnesen. Dersom det er håndleddstraume i anamnesen uten at tilstanden er diagnostisert tidligere må du tenke på oversett scafoidfraktur. Dersom du ved undersøkelsen finner redusert ekstensjon men normal fleksjon (ikke-kapsulært mønster) hos en pasient med tidligere traume i anamnesen må du tenke på om det kan foreligge subluksasjon av karpalben, dersom det er opplysninger om tidligere bruddskade må du tenke på utvikling av pseudartrose.

Dersom du ved håndleddundersøkelsen finner full bevegelighet og negative isometriske tester må du tenke på ganglion i håndleddet dersom smertene oppstår ved klem og på skade i det ulnare eller radiale kollateralligamentet dersom smertene fremkommer ved strekk.

Dersom du ved håndleddundersøkelsen finner normale bevegelsesutslag, men smerter ved ekstensjon i håndleddet må du tenke på at årsaken til pasientens plager kan være affeksjon av en av ekstensorsenene (husk de 6 ekstensorkompartmentene). Det vanligste i allmennpraksis er betennelse i seneskjeden til m abduktor pollisis longus og m ekstensor pollisis brevis i kompartment 1, såkalt deQuervain tenosynovitt som du tester ved Finkelstein test. En annen tilstand som vi kan se i allmennpraksis er ruptur av m ekstensor pollisis longus i kompartment 3 i forbindelse med udisloserte radiusfrakturer hos eldre mennesker. I de øvrige kompartmentene dreier deg seg oftest om tendinopatier eller tenosynovitter hos pasienter med akutt eller kronisk overbelastning eller hos revmatikere.

Dersom du ved håndleddsundersøkelsen finner normale bevegelsesutslag, men positiv test ved isometrisk fleksjon i håndleddet kan det dreie seg om en tendinopati i m fleksor carpi ulnaris etter en akutt overbelastning eller en tenosynovitt i mm fleksor digitorum profundus pga overbelastning eller som et funn hos revmatikere, vær da oppmerksom på at det da samtidig kan være klinisk funn som ved carpal tunnell syndrom.

Carpal tunnell syndrom gir smerter og parestesier i medianusinnervert område i hånden ofte i kombinasjon med tenaratrofi, testes ved Phalens test og Tinell tegn.